Personskadeforbundet LTN har de siste par dagene vært del av en debatt på Dagbladets nettsider om rettsikkerheten til de som har fått pasientskader. Seniorrådgiver og assisterende generalsekretær Per Oretorp har framholdt at rettsikkerheten ikke er god nok for de som rammes av skader i helsevesenet, og varskudd om at de ikke har samme rettsikkerhet som folk som skades i trafikken eller i arbeid.

Varslet i 2008
Alt i 2008 varslet Personskadeforbundet LTN i en høringsuttalelse om problemene for de som ikke har økonomi til å selv betale advokat. Vi vant ikke fram den gangen, sier Oretorp, men det betyr ikke at vi kan slutte å snakke om det.

Advokat Helge Huseby Haug er advokaten til flere av de som har stått fram med sin sak i Dagbladet, og han framholder at de som ikke har råd til å engasjere advokat er de som taper i disse sakene. Direktør for norsk Pasientskadeerstatning, Rolf Gunnar Jørstad, skriver i et leserinnlegg i Dagbladet at ordningen fungerer som den skal. I en artikkel i sammen nettavis går direktør for Pasientskadenemnda så langt som å hevde at advokatene holder tilbake opplysninger slik at de skal hale ut saker og få et høyere salær.

Forlik før rettssak
Pasientskademndas egne tall viser at de velger å forlike i 25% av sakene det er tatt ut stevning i før saken kommer opp i retten. –Når de velger å forlike et så høyt tall ringer det en varselbjelle, sier Oretorp. – Dette er kun sakene til de som har ressurser til å skaffe seg profesjonell juridisk hjelp, hva med sakene til alle dem som slår seg til ro med vedtakene som blir gjort?  En slik praksis forfordeler de som har ressurser.

Direktør for Pasientskadenemnda, Rose-Marie Christensen avviser at dette er et tegn på at noe ikke stemmer. Til Dagbladet uttaler hun at det er korrekt gjort av dem å snu i saker der nye erklæringer og opplysninger foreligger. Oretorp er fornøyd med at de snur i disse sakene, men det beroliger han ikke. – I disse sakene har vi enkeltmennesker som har stått i systemet i flere år og kjempet, og som har brukt av egne ressurser og for ikke å snakke om hva det har kostet av krefter. Hva med de som ikke har disse kreftene eller økonomiske ressursene? Kan Christensen framholde at systemet virker også for dem?

Finansminister Sigbjørn Johnsen la 7. mai frem regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2013.  Regjeringen uttaler her at ”Som en følge av Høyesteretts dom av 22. november 2012 om statens erstatningsansvar for manglende gjennomføring av EØS-avtalens motorvognforsikringsdirektiver for oppreisningserstatning etter trafikkulykker, er det forventet å komme nye krav om erstatning for skader inntruffet i perioden 1. januar 1997 t.o.m. 31. desember 2000. Statens sivilrettsforvaltning har ansvaret for å behandle de aktuelle sakene, og det er behov for å opprette en ny stilling fra 1. juli 2013. Videre vil det være nødvendig å utlyse kunngjøring i alle landets aviser, noe som også medfører økte utgifter.”

I møte med justisdepartementet og statens sivilrettsforhandling den 16. mai har Personskadeforbundet LTN blitt informert at som følge av overflytting av ansvaret fra justisdepartementet til statens sivilrettsforhandling så regner man med at kunngjøring i landets aviser vil skje i løpet av første halvdel av august under forutsetning at Stortinget godkjenner forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

Personskadeforbundet har blitt informert om at statens sivilrettsforvaltning vil saksbehandle innkomne krav på lik linje med krav fra perioden 2001-2009 som ble behandlet av justisdepartementet.

At kunngjøring nå trekker ut ytterligere i tid og at staten ikke vil være klar å ta imot krav før i august er selvfølgelig beklagelig. Samtidig er det viktig at hvis ansvaret likevel skal overføres er det viktig at de gode saksbehandlingsrutiner som vi har sett fra Justisdepartementets side overføres, og at de som nå vil melde inn krav sikres en like god og ryddig behandling av sine krav.

Justisdepartementet har opplyst at de innen kort vil legge ut informasjon på sine nettsider om overføringen av ansvaret. Statens sivilrettsforvaltning er opptatt av å ha en god og tett dialog med Personskadeforbundet og har signalisert at man ønsker et nytt møte med oss i begynnelsen av august.

Uansett hvilke konkrete grep eller virkemidler man ønsker å bruke, eller kommer å bruke, så er tiltak nødvendig. Antallet henvendelser til Personskadeforbundet vedrørende feilaktige og urimelige vedtak øker sterkt. Vi mener det er god grunn å tro at NAV-systemet, (ikke saksbehandlerne)bedriver et omfattende trygdemisbruk og på denne måten sparer statskassen for langt større summer enn hva de selve blir lurt på.

Det er nok få som er uenige med Laila Dåvøy (Krf) som ifølge dagbladet.no uttaler – Det er helt forkastelig, dette er å stjele fra felleskapet. Dessuten går det utover tilliten til systemet.                                                                                         – Det er veldig alvorlig, og det er uforstårlig at det svindles så mye.

Robert Eriksson (Frp), mener det må gjøres noen konkrete grep. – Fellesnevnere er at dette er organisert, sier Eriksson . Det jeg tror er at vi bare ser toppen isfjellet. Det største problemet i denne sammenhengen ligger i organisert kriminalitet. – Frp har forslag om virkemidler mot organisert kriminalitet. Vi vil sette sammen en gruppe bestående av politiet, NAV og skatteetaten som skal ettergå dette. Det har vi utfordret arbeidsminister Anniken Huitfeldt på.

Det ligger kanskje noe i forslaget til Frp om å opprette en gruppe som kan “ettergå” trygdemisbruksproblematikken, selvfølgelig under forutsetning at man etterforsker også tilfeller der “felleskapet” bedriver “organisert misbruk” av de som mottar stønader fra NAV. Spørsmålet er om de som betaler prisen er enige at dette er riktig og rettferdig bruk av resurser. Hvorfor ikke å opprette NAV-ombud på lik linje med ordningen med pasientombud? Vi kan spørre:

Håvard, som i ti år har arbeidet 50% og som var innvilget 50% tidsbegrenset uførestønad men som feilaktig ble satt på 100% arbeidsavklaringspenger når vedtaksperioden gikk ut. For Håvard har dette innebåret at utbetalingen fra NAV er helt forskjellig fra utbetaling til utbetaling, at skatten blir feilberegnet slik at Håvar plutselig får restskattekrav på flere titusentalls kroner. NAV har erkjent at man har gjort feil ,men man klarer ikke å rette opp feilen. Håvard som ønsker å fortsette å arbeide 50% blir oppfordret å søke 100% uførepensjon, da vil nemlig NAV kunne rette opp sin feil.

Eller skal vi kanskje spørre Jo, som til tross for sin ervervede hjerneskade har klart å gjennomføre en utdanning og skaffet seg praksisplass, men som får beskjed av NAV at ettersom han kan klare praksis så må man vurdere hans arbeidsevne og det må man gjøre på arbeidsutprøvinginstitusjon. Jo og Personskadeforbundet måtte bruke fire måneder på å lære NAV forskjellen mellom hensiktsmessighet og uhensiktsmessighet. Men han får nå forsette sin praksis og utdanning. Kanskje kommer han også ut i jobb, ikke takket være men til tross for NAV.

Men hvis det nå blir slik Robert Erikson vil og det skal opprettes en gruppe, et organ, etterretningsinstitutt, eller hva man nå vil kalle det så vil jeg oppfordre denne gruppen å gjemme seg som en flue på veggen i skranken på de lokale NAV-kontorene og telle alle de som blir offer for brudd på forvaltningsloven når de blir nektet å levere søknader fordi “den ytelsen har du ikke krav på uansett” eller ” du har skrevet søknaden på vanlig papir, du må bruke riktig skjema”.

Så våre folkevalgte har nok grunn å reagere, men har de grunn til å hyle? Ja kanskje. Har de grunn til å være overrasket over hvordan systemet fungerer, eller ikke fungerer? Nei det har de ikke. Riksrevisjonen har rettet kritikk mot NAV, sivilombudsmannen rapporterer omøkt antall klager, og ikke minst har Personskadeforbundet LTN og flerfoldige brukerorganisasjoner i en årrekke gjort rede for de erfaringer respektive organisasjons medlemmer har rapportert.

Man kan også lese Heidi Follets utmerkete kronikk, som bekrefter at de anonymiserte saker som er nevnt ovenfor ikke er unike uten bare en dråpe i et enormt NA… hav mener jeg. Kronikken viser også etter min oppfatning at det ikke er saksbehandlerne som skal kritiseres, kanskje er grunnen til at det humper og går som det gjør takket være engasjerte og godt utdannede saksbehandlere, vi vet jo ikke hvordan det hadde fungert uten dem…. og ikke tør jeg å tenke på det heller.

Kritikken må selvfølgelig rettes mot dem som har skapt systemet, og mot dem som, på tross av alle advarsler og tilbakemeldinger fra dem som har erfaring fra bruk av systemet, er med på å vedlikeholde det. Det vil si de samme som vi nå leser i Dagbladet roper om organisert kriminalitet, svik og svindel, strengere straff og hardere virkemidler. Hvor vidt det er riktig vei? Ja det vil jeg ikke ta stilling til nå, men hilken vei vi ennvelger så må en vei naturlig nok gå begge veier…. og da helst med midtdeler…

Vi ønsker at russen skal få en trygg feiring, men vi vet at russen er utsatt for ulykker. Det er unge mennesker, god stemning, alkohol og bil og trafikk som kommer sammen.

Sammen med If skadeforsikring ønsker Personskadeforbundet LTN å gi et bidrag til at minnene fra denne tida blir gode.  En avtale med Personskadeforbundet LTN gir tilskudd til sjåfør til bilen på de store festdagene natt til 1. eller natt til 17. mai. Tilskuddet er på 500 kroner og forutsetter at russen selv bidrar med 500 kroner til formålet for å dekke begge dager.

Sjåføren må ha hatt sertifikat i minst fem år, og således være en erfaren sjåfør. Gjennom Ticket to ride får vedkommende betalt 1 000 kroner for to oppdrag. Avtalen om tilskuddet inngås ved at russen signerer en blankett de kan få av et av lokal- eller fylkeslagene og sender inn til sekretariatet. Se på lenke her hvor du kan finne det laget som er nærmest deg og ta kontakt med dem for å få hjelp til å komme trygt hjem fra feiringen.

Oretorp mener problemet er at transportplanen ikke er forpliktende og at man ikke har klart å gjennomføre tiltakene i tidligere planer.

- Den betydelige økningen av de økonomiske rammene og regjeringens tydelige uttalelser om behovet for møtefri vei tolker vi dit hen at samferdselsminister Marit Arnstad nå erkjenner at man faktisk kan bygge seg ut av et stort antall alvorlige trafikkulykker og at staten har et ansvar for dette. Hun synes altså å ha snudd etter den kritikken som vårt forbund rettet mot henne tidligere i år, sier Per Oretorp.

Utprøvde tiltak

Videre har Langeland og Oretorp notert seg at regjeringen uttalere at ”trafikksikkerhetsarbeidet skal være faktabasert”, og at man vil ha en ”vedvarende satsing på anerkjente og utprøvde tiltak med dokumentert god effekt på trafikksikkerheten”.

- Vi tolker dette slik at man nå vil oppfylle vårt krav fra høsten 2009, og som etter hvert alt flere organisasjoner og også Statens vegvesen har stilt seg bak, å heve forbudet mot bruk av wirerekkverk og faktisk gi veibygger anledning å bygge så mye møtefri vei som mulig. Av alle dødsulykker i perioden 2005-2011, så spilte vei og veimiljø en faktor i 27 prosent av ulykkene. Dette kunne med fordel ha vært tydeliggjort i NTP, sier de to.

Felles ansvar

Svein Ove Langeland legger til forbundet er enige i at ansvaret for trafikksikkerhet er et felles ansvar.

- Vi som trafikanter har et ansvar for både egen og andres sikkerhet. Bilindustrien har også et ansvar. Dokumentet som nå er lagt frem kan tyde på at regjeringen ser at man ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt sin del av ansvaret tidligere. Det vi ser i dag er en større satsing på samferdsel enn noen gang før, men dette er ikke nok til å stoppe forfallet på veiene. 10 milliarder til styrking av fylkeskommunenes arbeid knyttet til etterslepet i vedlikeholdet er skuffende lite sett i forhold til det faktiske behovet, sier Langeland.

Bør forplikte

Personskadeforbundet LTN savner at planen er forpliktende og at den ikke er en del av en overgripende og enda mer langsiktig visjon.

- Hvis planen hadde vært forpliktende så hadde dette vært et skritt i rikting retning. Men i lys av erfaring fra tidligere planer så tror vi dessverre på det først når vi ser det. I vårt forbund skal vi fortsette å arbeide for å skape bedre holdninger i trafikken, vi vil fortsette å arbeide for at staten tar sitt ansvar for å gi oss sikre og møtefri vei, og vi skal ta vare på dem som likevel vil rammes av trafikkulykker, slik vi har gjort i snart 30 år, avslutter de to.

Extrastiftelsen Helse og rehabilitering fordeler overskuddet fra Extraspillet til helseprosjekter i regi av frivillige organisasjoner. – Prosjektene kan handle om forebygging, rehabilitering eller forskning, og forbundet har hatt henholdsvis 11 prosjekter innenfor forebygging, 23 innen rehabilitering og 13 forskningsprosjekter, opplyser Dahl-Hilstad.

Også lokale prosjekter

Prosjektene varierer fra å finansierer doktorgrader og forskning til ”enklere” prosjekter i lokal- og fylkeslag. Et år fikk fylkeslaget i Vest-Agder midler til å gjennomføre en dyrehagetur for alle medlemmene sine, et annet år laget i Follo midler til sosiale tiltak for funksjonshemmet ungdom, samt at Personskadeforbundet LTN har fått midler til samlivskurs og til andre tiltak sammen med helseinstitusjoner. Felles for alle prosjekter er at det er temaer forbundet stiller seg bak og ønsker å være en kraft i utviklingen av dette.

Går gjennom søknaden

- Hvis noen har lyst til å søke prosjekt gjennom oss, må de først sende en e-post med en kort prosjektbeskrivelse til christina@personskadeforbundet.no. Vi går gjennom søknaden og ser om dette er noe som passer for oss, og ser om det er noe vi mener vi kan få midler til gjennom stiftelsen. Dersom det ikke er noe som faller under formålet til Extrastiftelsen, stopper prosessen her og vi gir beskjed om det. Dersom vi mener at dette er noe vi kan få støtte til fortsetter vi dialogen og oppretter en bruker til dere i systemet til Extrastiftelsen. Vi hører gjerne om gode ideer, avslutter generalsekretæren.

Henning Bjurstrøm har tidligere vært leder av Personskadeforbundet LTN og har vært brennende opptatt av at funksjonshemmede skal ha rett til å styre sin egen hverdag. Det var Aftenbladet som først brakte nyheten om høringsbrevet som betyr et stort gjennombrudd. Både interesseorganisasjoner og deler av stortinget i flere har krevd at ordningen skal bli en rettighet.

- Det vi vet er at BPA betyr at våre tunge brukere av kommunale tjenester nå selv kan ansette tjenesteytere. Funksjonshemmede kan med dette styre sine egne behov, og det betyr fleksibilitet og valgfrihet. Et kinobesøk er eksempelvis ikke en selvfølge for alle i dag. Med en BPA-ordning så kan den funksjonshemmede i stor grad styre dagen sin selv på lik linje med en funksjonsfrisk. Denne rettigheten er noe som forbundet har vært opptatt av i årevis.  Men, her er det også mange uavklarte spørsmål. I henhold til uttalelser fra Helseministeren skal ordningen være kostnadsnøytral for kommunene, men hva er det?  Hvordan regner kommunene kostnadene til bistand? spør Bjurstrøm.

Påbeløper kostnader

Henning Bjurstrøm slår videre fast at BPA er definert som praktisk bistand til bruker der hvor bruker befinner seg og ikke knyttet til heimen.

- Det vil si at bistanden skal ytes der hvor bruker befinner seg. Befinner bruker seg utenfor hjemmet så vil det og påløpe kostnader for assistenten. Det være togbilletter, flybilletter i forbindelse med ferier, oppdrag for ideelle og humanitære organisasjoner, innkjøp, arbeidshansker i forbindelse med bistanden, dusjutstyr for assistent – for å nevne noe. Disse kostnadene er det ikke sagt noe om, påpeker Henning Bjurstrøm.

Slik ordningen fungerer i dag så plikter kommunene å tilby BPA, men brukerne har ingen individuell rett til å få det.

- Alt må med

Bjurstrøm poengterer videre at hvis bistanden skal være kostnadsnøytral for kommunene, så må kommunene beregne alle de kostnader som kommunene har i forbindelse med ordningen i dag.

- Da nytter det ikke bare å beregne timepris for assistentene, men alle de ekstra kostnader som kommer i tillegg; administrasjon, annonsering, sykepenger, opplæringskostnader, pensjoner, forsikringer og liknende. Dette tar kommunene ikke med i sine kalkyler. Videre er BPA en effektiv ordning hvor brukerrettet tid er 100 prosent. Sammenligner man kostnadene med kommunalt ansatte blir brukerrettet tid kun 50 prosent, noe ikke kommunene har forstått.  Her der det fremdeles mange uavklarte spørsmål. Det er utarbeidet en Norsk standard for kontrakter mellom kommuner og arbeidsgivere når det gjelder BPA – NS 8435.  Den tar hensyn til de forhold jeg har nevnt. Vil denne bli brukt som mal? RO – kommunenes ressurssenter i Stjørdal, har vær med på utarbeidelsen av NS 8435 og de mener at en pris på BPA i privat regi bør ligge på noe over 400 kroner per time.  I dag tilbyr kommunene i Vestregionen noe over 280 kroner per time til private aktører og det sier seg selv at her blir det null igjen til assistentens kostnader utenfor hjemmet. Jeg er derfor veldig spent på den videre utviklingen i saken, sier Henning Bjurstrøm.

Ba om rettighet

Aftenbladet skriver videre at helseminister Jonas Gahr Støre kommer med forslaget om rettighetsfesting etter at Stortinget ba ham om det i juni 2011. En BPA-ordning har vært utredet i flere omganger de senere årene. De siste månedene har Helsedepartementet innhentet tallmateriale fra SSB, erfaringer fra Sverige og synspunkter fra ulike departementer og bruker- og interesseorganisasjoner. Gahr Støre har etter det Aftenbladet kjenner til landet på følgende løsning:

1)      BPA-ordningen skal være kostnadsnøytral. Hvis en bruker velger å benytte seg av BPA, betaler kommunen for tjenestene. Men de skal ikke koste kommunene mer enn tjenestene kostet i kommunal regi.

2)      BPA blir dermed en ”stram rettighet”. Det betyr at en rekke kostnadsdrivende elementer man kjenner fra BPA i dag, er utelatt.

For de tyngste brukerne

Videre heter det at BPA blir en rettighet for personer med ”varig og stort behov for praktisk bistand”. De vil kunne avslutte sin kommunale tjeneste, og få like mye bistand og opplæring som helse- og omsorgstjenesteloven gir dem rett til. ”Stort behov” er definert som minst 25-32 timer med bistand i uka. I følge avisen er det viktig for helseministeren at også kommunenes interesseorganisasjon (KS) har gått med på ordningen. KS skal tidligere ha vært kritisk til å rettighetsfeste BPA, dersom det ikke fulgte med mer penger til kommune.

Får styre eget liv

- Jeg vil tro dette er noe av den beste nyheten som funksjonshemmede har fått på lang tid. Nå kan mennesker med behov for hjelp selv bestemme hvem som skal bistå dem, og når. En BPA-ordning krever imidlertid at den funksjonshemmede tar ”papirarbeidet” selv, men det er det mange som ønsker. Dette handler i stor grad om å få bestemme over eget liv, avslutter Henning Bjurstrøm.

I brev til Personskadeforbundets LTNs redaksjon har Norsk Motorsykkel Union listet opp en rekke innsigelser mot opphevelse av forbudet mot wire-rekkverk. Disse ble sendt inn til Statens vegevesen og Vegdirektoratet i forbindelse med høring om saken i fjor. I sin uttalelse viser blant annet unionen til Trafikverkets studier i Sverige. NMCU trekker frem flere momenter i sitt brev:

- Det er ikke færre møteulykker i Sverige fordi det finnes mer wirerekkverk, men fordi det finnes mer midtrekkverk. Wire kan ikke brukes som midtdeler på smalere veier enn andre typer rekkverk. Påstanden om at det går an å hekte av wirene uten verktøy er feil, og med verktøy kan man åpne alle typer midtdelere. Påstanden om at wirerekkverk er klasset for å holde tunge kjøretøy er feil, mener unionen og legger til at en gjeninnføring av wire vil ikke gi noen gevinster – verken økonomiske, praktiske eller trafikksikkerhetsmessige.

- Så hvorfor ikke lytte til samtlige MC-organisasjoner i Europa og støtte forbudet mot wire? spør generalsekretær Morten Hansen i NMCU avslutningsvis.

Kjenner innsigelsene

Assisterende generalsekretær Per Oretorp er kjent med MC-miljøets innsigelser mot en oppheving av forbudet. Han kommenterer innspillene slik:

- Ja det er en del som er riktig her. Men man trekker også, etter min oppfatning, mange feilaktige konklusjoner ut av de rapporter som man viser til. En langtidsstudie publisert av Folksam i fjor viser at det er stolpene som er farlige for motorsyklister. Undersøkelsen viser også at wirerekkverk ikke er farligere enn andre rekkverk som er montert på stolper. Som kjent er alle rekkverk foruten betongrekkverk montert på stolper. NMCU mener, der de viser til VTI-rapporten fra 2009, at man snakker om midtrekkverk i langtidsstudien av møtefri 2+1 vei i Sverige. Det er riktig at det heter det i tittelen på rapporten, men faktum er at de veier som rapporten omhandler er møtefri 2+1 vei med midtrekkverk i form av wirerekkverk, hvilket også fremgår av rapporten, forklarer Oretorp.

- Et alternativ

Per Oretorp er selv motorsyklist. Han kjenner derfor godt utfordringene på veiene.

- De fleste dødsulykker med mc knyttes ifølge en rapport fra TØI i 2011 til høy fart, rus og manglende erfaring. En fireårsstudie fra Sverige (2005) som undersøkte 160 dødsulykker med motorsyklister involvert viste i tillegg til at høy fart var en vesentlig faktor, at i ni av 10 møteulykker kom motorsykkelen over i motsatt kjørebane og at i seks av 10 tilfeller skjedde dette i kurver. I den undersøkte perioden omkom ifølge undersøkelsen ingen motorsyklist som følge av påkjøringav midtdeler. Senere undersøkelser der man har studert noen utvalgte tilfeller der motorsykkel har truffet forskjellig former av rekkverk viser at det ikke er wirene som forårsaker skadene, men at det er stolper og utstikkende detaljer på rekkverket som er farlige for motorsyklister. Vi er opptatt av at det arbeides med å utvikle rekkverk som enda bedre beskytter alle trafikanter året rundt. Men vi må bruke de alternativer som finnes i dag og ettersom wirerekkverk ikke er farligere enn andre stolpemonterte rekkverk må også denne type rekkverk kunne brukes der andre alternativer ikke er mulig, sier han.

Betviler ikke redegjørelse

Overfor forbundet har også NMCU vist til en ulykke der en motorsyklist døde som følge av skadene i kollisjon med wirerekkeverk.

- Vi har ingen grunn å betvile NMCUs redegjørelse for en ulykke i 2002. Det finnes ingen løsninger som er 100 prosent sikre, heller ikke betongrekkverk. Dette fremgår også av undersøkelser som NMCU selve viser til. Når det gjelder ulykken i 2002, som det refereres til, vet vi heller ikke hva utgangen hadde vært hvis wirerekkverket ikke hadde vært montert. Vi kjenner også til flere tilfeller der eksempelvis kollisjon med betongrekkverk har medført dødsfall og store personskader og som med stor sannsynlighet ikke hadde inntruffet hvis det hadde vært montert wirerekkverk, sier Oretorp.

Må vurderes grundig

Oretorp poengterer at valg av rekkverkstype må vurderes grundig.

- En rekke faktorer må naturligvis legges til grunn ved vurdering av mest hensiktsmessig type. Brukt feilaktig vil valget kunne medføre økt risiko på samme måter som at feilaktig bruk av medisiner vil kunne medføre skader og død. Men vi forbyr jo ikke medisiner av den grunn. Medisiner redder tross alt flere liv enn hva de skader, sier Oretorp og legger til:

- Vi har ingen grunn å betvile Veivesenets opplysninger om at en heving av forbundet vil resultere i at veibygger kan bygge møtefri vei i langt større omfatning enn hva som er tilfelle i dag, og møtefri vei utelukker nesten helt møteulykker. Møtefri vei beskytter selvfølgelig også oss motorsyklister. Men vi motorsyklister må også huske på at flere undersøkelser viser at den største faren ligger i oss selv.

Wire-rekkverk skaper debatt og Norsk Motorsykkel Union reagerte på at Høyres Øyvind Halleraker tok til orde for at wire-rekkverk burde vurderes som et strakstiltak mot frontulykker. Høyre har tidligere vært imot denne løsningen, og derfor var gleden stor i Personskadeforbundet da Halleraker ga støtte til forbundets pressemelding som krever at forbudet fjernes. Etter flere henvendelser fra Magasinet svarer Halleraker at uttalelsene skyldes en kommunikasjonssvikt.

- Her har det dessverre skjedd en dobbeltkommunikasjon som jeg ser har vært uheldig. Vi i Høyre er genuint opptatt av trafikksikring og leter etter alle løsninger for å få ned tallet på møteulykker. Jeg nevnte wire-løsning i en bisetning som et strakstiltak som burde vurderes igjen. Bakgrunnen for dette var feilinformasjon vi hadde fått, som tilsa at Norsk Motorsykkel Union skulle ha åpnet for en slik ny vurdering. I ettertid er vi gjort oppmerksom på at dette ikke stemmer og vi har ingen interesse av å påtvinge tiltak denne trafikantgruppen selv oppfatter som farlig. Da vil vi heller arbeide for like gode løsninger som ikke kan ha slike konsekvenser for motorsykkeltrafikanter, meddeler Halleraker.

- Skuffende

Assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet, Per Oretorp, er skuffet over Høyres “snu-operasjon”:

- Vi får ta til etterretning at Høyre likevel ikke støtter oss, vegvesenet, trafikksikkerhetseksperter eller andre organisasjoner som mener rekkverk av denne typen bør være lovlig også i Norge. Vårt hovedfokus er å redde liv og helse. Forbundet hadde naturligvis ikke jobbet så mye med denne saken hvis vi ikke hadde hatt dokumentasjon på at antall drepte går ned der disse rekkverkene er satt opp. Som jeg tidligere har pekt på la vi i 2009 frem vitenskapelig forskning fra land som har brukt denne form for midtdeler i stor utstrekning over 15 år, som viser at wirerekkverk som midtdeler nesten helt eliminerer møteulykker og vesentlig reduserer dødsrisikoen på de veier som er utstyrt med slik midtdeler. Statens vegvesen, som vil kunne bygge mye mer møtefri vei enn hva som i dag er tilfelle hvis forbudet blir hevet, har hatt spørsmålet om heving av forbudet ute på høring. En stor majoritet av høringsinstansene er positive til å fjerne forbudet. Høyre er ikke i takt med dette, og det er beklagelig. De som får betale prisen er de som dør i møteulykker som kunne ha vært utstyrt med wirerekkeverk. Det er ikke beklagelig, det er tragisk, sier Oretorp.

Ulikt syn

I Sverige, hvor man har innført wire-rekkverk, har det også vært stor motstand fra MC-miljøet. Ved Statens Väg- och Transportforskningsinstitut (VTI) opplyses det at flere undersøkelser viser at ulykkene går ned vesentlig også hos MC-førere, men at motorsyklistene likevel ikke er overbevist eller”vennligere” innstilt enn tidligere. Debatten og motstanden fra motorsykkelmiljøet er sterk i Sverige i dag, og den fortsetter her i landet også.